Katalysator på en bil monteres i eksosanlegget for å redusere utslippene av skadelige restgasser etter forbrenningen av brenslet i motoren. Siden 1989 er katalysator påbudt i alle nye personbiler i Norge.

Den største del av farlige stoffer er karbonmonoksid (CO) som er giftig for alle levende ting selv i meget små doser.

I avgasser finnes mindre mengder av hydrokarboner (HC er samlet benevning på disse stoffer) det kan vaere meget ulike stoffer som aromater og er dannet i mindre og højere grad avhengig kjöreforholdene, motortype og brenslemengde/type. Disse stoffene er giftige på ulike måter og kan vaere kreftfremkallende.

Det er også en gruppe stoffer samlet benevnet nitrøse gasser (NOx), dannes når nitrogen (som forekommer naturlig i inntaksluften) er reagert med oksygen molekylerne (02) under forbrenning. De nitrøse gasserna er til del "ufarlige" men regnes til viss del kreftfremkallende til sin natur og i noen tilfeller skadelig for mennesker og miljø.

Fra kjøretøyets utslipp kan man finne noen andre skadelige stoffer, men katalysatorens konstruksjon, plassering og reglerng med oksygensensoren minimerer disse tre hovedtype. Katalysatoren omdanner CO og HC till "ufarlig" karbondioksid (CO2) og vanndamp (H2O) og even NOx til ufarlig N2 (helt vanlig luft inneholder ca. 79% N2). Katalysatoren bruker også en del hjelpestoffer i avgassene som H2 (Hydrogen) og C (Karbon) i reaksjons-forløpet.

Katalysatoren er utformet som en bikake, perforerte med små kanaler, hvor eksosen passerer gjennom.Bunnen/holderen kan vara keramisk eller metallisk med ulike størrelse på kanalene for å gi forskjellig fløde.Den katalytiske virken foregår helt på overflaten i kanalene. Den bikakeliknende oppbyggning av katalysatoren og kanalene gir en stor area hvilket er viktig så reakjonen sker hurtig og at omdannelsen blir så stor som mulig.

Overflaten på bikaken inside katalysatoren er dekket med et belegg med de katalytisk aktive edle metallerne platina,palladium och rhodium som ikke forbrukes (det er en krave til å benevnes en katalysator). Den katalytiske virken av disse metaller starter når temperaturen i eksosen stiger. En korrekt regulering av forbrenningen i motoren er nødvendig og justeres med oksygensensoren/-ene.

Sammen med lambda sonde (oksygen sensoren/ene) som måler oksygennivået i eksosen reguleres insprøytningsanlegget slik at oksygennivået blir optimaliseret for forbrenningen. Dette krever katalysatoren for å arbeide godt nog.

Gjennom eksosens varme og varmen som produseres når katalysatoren arbeider blir katalysatorens utenside glødende.Katalysatoren er derfor ofte beskyttet av plater i metal for å minimere risikon for antendning av gres eller andre ting unner bilen.

Katalysatoren kan bli ødelagt og katalytiske effekten kan helt opphøre hvis det blir feil i lambdasonde eller innsprøytningsanlegget. Lekkasjer i eksosmanifolden eller foran pipa kan føre til at lambdasonden viser feil verdier og kan permanent vaere til skade for katalysatoren.

Det er derfor viktig å ha et godt vedlikehold for både motor og elektronikk, saerlig gjeldende oksygen sensor og bensininsprøyting systemer. Man bør også reparere lekkasjer i eksosanlegg, manifolder og tetninger.

Dersom for mye uforbrennte drivstoffer passerer ud fra forbrenningskammeret kan dette resultere i at den keramiske baerer (bikaken) overhettes og selv smelter. Når temperaturen varierer sterkt risikerer bikaken til å sprekk. Hvis man kjør mot noe under bilen er skade mulig på katalysatorens keramiske baerer.Noen ganger kan du høre lyd, rasling fra katalysatoren eller eksosanlegg når slike feil oppstått. Dette betyr at eksosen kommer ut helt ubehandlat til miljøet.

Vid årlig inspeksjon kontrolleres målt eksos ved tomgang og ved 2500 rpm for å bestemme tilstanden til katalysator og høye verdier vil alltid gi fornyet undersøkelse.